in the past: ... - 2005-01-23 . - 2005-01-23 =( - 2004-05-17 ip - 2004-04-16 berlin - 2004-03-14
How I become anorexic... and some of my thoughts (in norwegian) 2003-01-23 @ 20:31 Det begynte en dag våren i 7. klasse… jeg ville ikke mer, klarte bare ikke mer. Mestret ingenting… da bestemte jeg meg, jeg skulle mestre en ting i livet mitt, jeg skulle klare å bli tynn! Jeg skulle bli den tynneste personen som noen gang hadde levd! Jeg vet ikke helt hvorfor… det var jo i grunnene en helt sprø tanke. Jeg hadde jo så flott figur (ifølge alle andre). Hvorfor ville jeg utsette meg selv for denne smerten? Hadde jeg virkelig fortjent det? Selvfølgelig var det en stemme inni hodet mitt som skrek. Du er skamfeit! Det var som et ekko inni hodet mitt som repeterte igjen og igjen. Jeg skal bli tynn! Jeg må bli tynn! Jeg fikk ikke fred fra disse tankene et eneste sekund. Jeg tror på en måte jeg trengte noe å tenke på 24 timer i døgnet. Jeg hadde så mange tanker som sveiv rundt om oppe i hodet mitt, at når jeg tenkte på mat, kalorier og vekt så ble det en befrielse for meg fordi jeg kunne ”flykte” fra alt annet. Det var befriende en liten stund, men så tok anoreksien helt over. Jeg vet ikke sikkert hva som skjedde… det ble bare slik. Uansett hvor jeg var, hva tid på døgnet det var, så tenkte jeg ikke på annet enn mat, vekt og kalorier. Det var ikke frivillig lenger, det var blitt til en besettelse! Hvorfor ble jeg til meg? Hvorfor kunne ikke mamma og pappa få en helt normal jente? En som ikke påfører dem så mye smerte. Jeg, er bare helt totalt mislykket! Klarer ingenting, klarer til og med ikke å være en ”flink” anorektiker, i den grad det finnes. Skulle ønske jeg var tynn… Sånn som jeg er nå er uholdbart, jeg veier utrolige 51 kg! Jeg synes jeg er skamfeit. Jeg må bli tynnere å det fort. Tidligere når jeg var ”syk”, alle andre mente jeg var syk, utenom meg, jeg synes at livet mitt skulle være slik, så var jeg tynnere. Tror jeg veide rundt 30 kg på det tynneste. Det er fremdeles altfor mye, men det hadde i det minste vært bedre å veie 30 kg istedenfor enorme 51 kg. Hater den personen jeg har blitt nå! Hater å være feite stygge Line! Det er vel gjerne dette som er grunnen til at jeg skriver dette… vet ikke helt hva det skal bli, om det skal bli en bok eller bare en novelle. En ting er hvert fall sikkert, og det er at jeg ikke vil at noen andre skal ha det sånn som meg. Hvem er jeg egentlig? Til og med jeg vet ikke hvem jeg er, det er ingen som vet hvem jeg er. Jeg er bare en skikkelse på denne jorden. Jeg lever ikke, jeg bare eksisterer… Skulle ønske jeg hadde visst hvem jeg er, tror ting hadde vært litt lettere da på en måte. Vet ikke helt hvorfor, men det er så mye jeg ikke vet. Folk sier jo at alle har sin plass på jorden, men jeg tror ikke jeg har en plass, jeg var bare et stort feilgrep fra gud sin side. Det var ikke meningen at jeg skulle bli til, men det må ha skjedd et stooort feilgrep. Noe gikk fryktelig galt. Ikke vet jeg hva, men noe må det jo ha vært… Ingen ville skapt en person sånn som meg, og vært stolt over det. Jeg er bare en skygge av noe annet, noe jeg ikke helt vet hva er. Ingen vet hva det er… Kanskje jeg reflekterer skyggen til satan? Noe grusomt må det hvert fall være. Hva jeg begrunner det med? Vet du ikke det? Ser du ikke den stygge, feite, slemme og irritable personen jeg er? Jeg oppfører meg helt merkelig. Jeg kan sitte i timer å gråte, eller så skjærer jeg meg. Jeg er konstant sint, sint på alt og alle. Skulle ønske ingen brydde seg om meg. Og når jeg tenker sånn så sier det seg selv at jeg er en ond person. Bare folk sier noe feil så har jeg lyst til å skjelle dem ut, men jeg vet at det er feil. Ingenting jeg gjør eller presterer er godt nok. Alt må være perfekt, men ting blir jo aldri perfekt. Selv når jeg får 6’ere på prøver og innleveringer på skolen, så er det ikke godt nok. Det er alltid noe jeg kunne gjort bedre. Og når ting ikke er godt nok så må jeg straffe meg. Enten ved skjæring eller så faster jeg. Men det klarer jeg jo ikke, så da ender det med spisekick, oppkast og avføringstabletter. Vet ikke hva som er best jeg, sultingen eller oppkast og avføringstabletter. Mange ganger så er dulcolaxen min beste venn. Når jeg har spist for mye og ikke har fått opp alt ved hjelp av oppkast så er det godt å hive innpå et par tre stykker med dulcolax. Også svosj dagen etterpå så er alt ute. Det er en herlig følelse, en følelse av letthet på en måte. Ja, jeg vet jeg er rar, men dette er sånn som jeg er for øyeblikket. Skulle ønske jeg kunne forandre på ting men det går dessverre ikke. Har prøvd så mange ganger men det går bare ikke. before - after © Nemi 2002/2003	>>diary ..newest ..older ..rings ..links >>me ..profile ..fans ..pictures >>contact ..email ..notes ..guestbook >>credits ..host ..pixiedesigns Today I feel: I wanna have control I wanna perfect body I wanna perfect soul I want you to notice When I'm not around So fucking special I wish I was special But I'm a creep I'm a weirdo What the hell am I doing here? I don't belong here. ~Creep - Radiohead~	dimstar adipose anadoll w-barbie solstraale Nedia inmyapathy whisper-ana caligurl2004 xenorevlis quantum87 cheshriecat visiblebones someday- anorex chemmy snowdrop114 cista elfhands athenex poisonedtear mrs-penguin misseli blueeyes76 emaciated- caged-freed bildschoen zizta boltedwrists ellie-03 mathilde cotton-mouth veggiepunk sabespimp happyforyou imbuemyblue phaiding lickmywounds iamaredhead numbers-game nayyira kaytayp x-outmyheart emptyempty mia-baby rainbowslits fat-ana emeraldblaze p-ennylane magic-dirt